Etter en
ukes tid i Thailand, har vi nå kommet oss tilbake til Malaysia og flydd over
til Borneo – Øst-Malaysia. Det er relativt billig å fly både innenlands og
utenlands, så for å spare oss mest mulig reisetid, er det likegreit å betale en
hundrelapp ekstra for å komme seg rundt mer effektivt.
Reiseruta så langt. Fra Kuala Lumpur har vi reist oppover til Langkawi, Koh Lipe og Phi Phi, før vi tok fergen over til Phuket og fløy derfra til Kuching.
Thailand på sin side imponerte meg ikke helt. Det er mulig vi besøkte noen av de verste stedene, men etter min oppfatning er landet nesten ødelagt av turisme. Og det er for så vidt et lite paradoks. Uten å ha satt meg altfor mye inn i det, er jeg sikker på at Thailand er fullstendig avhengig av turismen. Samtidig er det synd å se konsekvensene av dette – hvordan turisme kan undergrave det autentiske og ekte.
Reiseruta så langt. Fra Kuala Lumpur har vi reist oppover til Langkawi, Koh Lipe og Phi Phi, før vi tok fergen over til Phuket og fløy derfra til Kuching.
Thailand på sin side imponerte meg ikke helt. Det er mulig vi besøkte noen av de verste stedene, men etter min oppfatning er landet nesten ødelagt av turisme. Og det er for så vidt et lite paradoks. Uten å ha satt meg altfor mye inn i det, er jeg sikker på at Thailand er fullstendig avhengig av turismen. Samtidig er det synd å se konsekvensene av dette – hvordan turisme kan undergrave det autentiske og ekte.
Den
andre thailandske øyen vi dro til, Phi Phi Island, er også, i likhet med Koh
Lipe, en relativt liten, og i utgangspunktet idyllisk, øy. Det vil si ingen
bilveier, kritthvite strender og en ellers vakker natur. Kanskje er det de
gigantiske klubbene plassert på rekke og rad langs stranden som ødelegger
idyllen? Eller kanskje er det alle turistbutikkene, de svenske barene og restaurantene,
den svenske musikken… I det hele tatt.
Nå har
vi i hvert fall kommet oss tilbake til Malaysia, og det er herlig. Her i Kuching,
hovedstaden i provinsen Sarawak, er det merkbart at turismen ikke har tatt like
mye overhånd enda. Da Ane og jeg beveget oss rundt i byen i går for å utforske
litt, føltes det nesten ut som om det var vi
som var selve turistattraksjonen. Folk pekte og tutet, og det var ikke måte
på. Idet vi gikk forbi en politistasjon var det en mann som ble ført i håndjern
inn på stasjonen. Til og med han smilte som en gal og ropte «hællåå» etter oss.
| En av de mange små gatebutikkene. |
| Mmm... Lunch til 6 norske kroner. Kan ikke klage på prisene her. |
Etter middagen ble vi sittende og spille blackjack sammen med de lokale på restauranten. Etterpå viste de oss en malaysisk pub. Der fikk vi smake på kokosøl, noe alle drakk, mens jeg satt og diskutere malaysisk politikk sammen med en av de lokale, hehe. Kjempegøy!




















