søndag 5. februar 2012

Thailand, Kuching og bursdag

Etter en ukes tid i Thailand, har vi nå kommet oss tilbake til Malaysia og flydd over til Borneo – Øst-Malaysia. Det er relativt billig å fly både innenlands og utenlands, så for å spare oss mest mulig reisetid, er det likegreit å betale en hundrelapp ekstra for å komme seg rundt mer effektivt.


Reiseruta så langt. Fra Kuala Lumpur har vi reist oppover til Langkawi, Koh Lipe og Phi Phi, før vi tok fergen over til Phuket og fløy derfra til Kuching. 


Thailand på sin side imponerte meg ikke helt. Det er mulig vi besøkte noen av de verste stedene, men etter min oppfatning er landet nesten ødelagt av turisme. Og det er for så vidt et lite paradoks. Uten å ha satt meg altfor mye inn i det, er jeg sikker på at Thailand er fullstendig avhengig av turismen. Samtidig er det synd å se konsekvensene av dette – hvordan turisme kan undergrave det autentiske og ekte.

Den andre thailandske øyen vi dro til, Phi Phi Island, er også, i likhet med Koh Lipe, en relativt liten, og i utgangspunktet idyllisk, øy. Det vil si ingen bilveier, kritthvite strender og en ellers vakker natur. Kanskje er det de gigantiske klubbene plassert på rekke og rad langs stranden som ødelegger idyllen? Eller kanskje er det alle turistbutikkene, de svenske barene og restaurantene, den svenske musikken… I det hele tatt.

Nå har vi i hvert fall kommet oss tilbake til Malaysia, og det er herlig. Her i Kuching, hovedstaden i provinsen Sarawak, er det merkbart at turismen ikke har tatt like mye overhånd enda. Da Ane og jeg beveget oss rundt i byen i går for å utforske litt, føltes det nesten ut som om det var vi som var selve turistattraksjonen. Folk pekte og tutet, og det var ikke måte på. Idet vi gikk forbi en politistasjon var det en mann som ble ført i håndjern inn på stasjonen. Til og med han smilte som en gal og ropte «hællåå» etter oss.

En av de mange små gatebutikkene.
Mmm... Lunch til 6 norske kroner. Kan ikke klage på prisene her.
Det var jo også bursdagen min i går. Og min gode venn Ane kunne ikke ha gjort dagen min bedre. Først tok hun meg med på thaimassasje. På kvelden hadde hun booket et bord på en kjempekoselig restaurant. Der hadde de pyntet skikkelig romantisk for oss, med hjerter og det hele. Det jeg ikke visste var at Ane hadde snakket med de på restauranten på forhånd. Etter middagen slukket plutselig alle lys, og hele restauranten begynte å synge bursdagssang for meg, mens kokken kom ut med en god, gammeldags sjokoladekake med lys på. Fine, gode Ane!
Etter middagen ble vi sittende og spille blackjack sammen med de lokale på restauranten. Etterpå viste de oss en malaysisk pub. Der fikk vi smake på kokosøl, noe alle drakk, mens jeg satt og diskutere malaysisk politikk sammen med en av de lokale, hehe. Kjempegøy!

Ane og jeg er begge enige om at det er en helt spesiell, avslappet atmosfære i denne byen. Folkene her er så genuint vennlige. Og kanskje litt nysgjerrige på de to hvite kjempene som vandrer rundt? For ja, til og med jeg, på mine 160 centimeter, er gigant i dette landet.

mandag 30. januar 2012

Snorkledag

Ane og jeg hadde en helt nydelig dag i går. En liten thaibåt tok oss med rundt til forskjellige steder hvor vi fikk snorkle. Det var som en helt annen verden der nede. Jeg har aldri sett så mange fisk, og i hvert fall ikke i så mange eksotiske farger! Vi så til og med en nemofisk. Hihi.

Seee, det klare vannet!
Etter å ha snorklet i en del timer ble vi tatt med til en liten øde øy for å spise lunsj. Dette må ha vært noe av det mest paradisaktige jeg noen gang har sett.


I dag har vi ankommet vår neste destinasjon, Phi Phi Island. Vi har trådløst nettverk på hostellet, så dere hører nok fra oss snart igjen.

Selamat singgal!

lørdag 28. januar 2012

Koh Lipe, Thailand

Vi hadde egentlig tenkt å reise videre til Borneo (den andre siden av Malaysia), men flybillettene var billigere hvis vi ventet en ukes tid med å dra. Ettersom vi følte vi hadde sett det meste av Langkawi, tenkte vi at vi likeså godt kunne ta turen innom Thailand så lenge. En kort båttur senere befinner vi oss plutselig på Koh Lipe – en liten, tropisk øy utenfor sørøstkysten av Thailand.

Det var litt kjas og mas å finne et sted å sove. Da vi kom hit i går, ble vi møtt av folk som sa at alt var fullbooket. Etter litt leting, svettere enn grisen, og med ryggsekker tunge som bly, fant vi imidlertid en liten, søt bungalow til rundt 30 kroner natten. Vi lurer litt på om folk bare prøvde å lure oss til å booke oss inn på de dyre stedene. Vi fikk i hvert fall tak i et relativt billig sted, selv om det innebærer at vi begge bokstavelig talt er spist opp av mygg. (Bungalowen ligger inni et slags skogkratt.)

Øya i seg selv er utrolig vakker. Nå har jeg endelig fått se kritthvite strender og krystallklart vann. Det er akkurat som på et postkort… Videre er det ingen biler eller veier her. Øya er faktisk så liten at man kan gå fra ende til ende på fem-ti minutter. Det er heller ingen minibanker her. Akkurat det siste punktet der var noe vi kanskje burde ha funnet ut av før vi kom hit uten et sted å sove, og hverken hadde en eneste bhatt eller i det hele tatt visste hva kursen i Thailand er. Sånn går det når man ikke planlegger noe som helst! Jeg hadde heldigvis noen euro igjen som vi fikk vekslet. Da sulter vi i hvert fall ikke i hjel. Haha.

Til tross for at øya er veldig fin, kjenner både Ane og jeg at det blir litt for høy turistfaktor her. Overalt hører man svensk, og man merker vel egentlig at så å si den eneste næringen denne lille øya har, er turisme. Det ser liksom litt rart ut når en så liten øy, uten hverken biler, veier eller minibanker, er proppet med restauranter, små butikker som selger alt mulig, thaimassasjesteder og bungalower. TURIST!

Men, vi har blitt fortalt at det skal være fantastiske snorklemuligheter her, så vi har bestemt oss for å bli en ekstra dag for å prøve ut dette. I morgen har vi derfor booket snorkletur, hvor vi skal dra rundt til forskjellige steder og snorkle. Det kan bli spennende! 

onsdag 25. januar 2012

En rundtur på Langkawi

Vi koser oss fortsatt på Langkawi. Faktisk koser vi oss så mye at vi ikke har lyst til å dra. Malaysia lever så absolutt opp til forventningene. Maten er helt fantastisk og menneskene er så vennlige. De siste dagene har vi brukt til å utforske øya. Vi har blitt kjent med noen lokale som har vist oss rundt.

Først leide vi scooter og ble guidet rundt av Micha, som jobber på strandbaren ved siden av hostellet vårt. Først tok han oss med til et fossefall. For å komme oss på toppen måtte vi gå 600 trappetrinn. Rett oppover. Svettende. I 40 varmegrader. Men det var ganske fint når vi kom på toppen da.



Micha, our private guide.
I går prøvde vi noe som heter "cable cars". Det var rett og slett en heis som førte oss opp på en gigantisk høyde. Etter nærmere en time i kø (minner om 40 varmegrader), ble det endelig vår tur til å bli heist opp 600 meter over havet. Trodde ikke jeg hadde høydeskrekk før jeg plutselig så stupende ned i regnskogen, og hørte vinden suse inn i den lille vogna, mens vi ble fraktet langt, langt oppover. Jeg klarte egentlig ikke nyte utsikten helt. Ble mest opptatt av å stirre ned i fanget mitt, haha.

Inni der satt vi. Fytti grisen!
Endelig oppe på høyden.

Micha har også tatt oss med til flere lokale spisesteder og vi har fått smake på noen av øyas spesialiteter.

Skal innrømme at vi ble en smule skeptiske til denne desserten.
Mmm... Kokosmelk! Schmaker gooodt!
Det har også blitt litt partyparty, men i og med at Malaysia er et veldig muslimsk land, er ikke alkohol alltid like tilgjengelig, og det er relativt dyrt å kjøpe det på utestedene. (Vel, med "relativt", mener jeg ca. 40 norske kroner for en mojito.)

Våre nye venner, hehe.
Nå skal jeg løpe ned til stranda for å møte Anemor, som allerede ligger og later seg. Da er det bare å smøre seg inn med solfaktor 50. Til og med Ane må ha faktor 50 i denne sola. Hoho. Vi har det fælt, assa. 

lørdag 21. januar 2012

Hei, Langkawi, du tropiske øy

Etter tre netter i Kuala Lumpur kjente vi oss relativt ferdig med storby og sightseeing. Sultne på strandliv og med en higer etter å få litt sol på de ellers likbleike kroppene våre, pakket vi sammen sekkene igjen og satte kursen mot Langkawi.

Vi hadde hørt litt forskjellig om Langkawi på forhånd. Øygruppen, som består av rundt 90 forskjellige øyer utenfor Malaysias nordvest kyst, skulle visst være frelst med nydelige strender og være et kroneksempel på et ferieparadis. Til informasjon har Malaysia satset stort på Langkawi som turistdestinasjon gjennom de siste årene. Og det var nettopp dette vi var litt skeptiske til. Overfylte strender og nordmenn som brøyter seg vei var ikke helt det vi ønsket oss. Men, vi tok sjansen, og ble ikke skuffet.

Langkawi sett fra flyet.
Stranden utenfor hostellet vårt (les: 15 meter fra ytterdøra), er kanskje ikke kritthvit med krystallklart vann, men kan ikke si den er så aller verst likevel. Det som i hvert fall er deilig, er at vi har den nesten for oss selv.



Ane og jeg koser oss med en øl i den nydelige solnedgangen.
Til tross for at det faktisk er kinesisk nyttår til uka, og øyas hosteller og hoteller er overfylt, har vi egentlig ikke merket så mye til turistene enda. Det eneste vi har merket, er at det var en aldri så liten utfordring å skaffe seg et sted å bo. Vi hadde ikke bestilt noe sted på forhånd, da alt var fullbooket på nettet. Med mot i brystet og vett i pannen satte vi oss likevel på flyet i håp om at det fantes et hostell som ville gi to, små, søte jenter husrom. Og det ordner seg for snille piker, gjør det ikke? Til 80 kr natten fant vi til slutt dette, lille krypinnet:


Vi har også blitt kjent med Malaysias toaletter. Dopapir, hva er det? Her er det bare å ta frem spyleren og vaske seg i stussen! 


Området utenfor hostellet vårt. Ganske koselig i grunn. 
Gjennom de siste dagene har vi tatt livet med ro. Den første dagen ble vi kjent med noen svenske backpackere (det kryr av dem her), som viste oss en skikkelig kul bar. En strandbar med avslappende reggaemusikk, masse backpackere og god stemning. Det er altså her vi har tilbragt de siste to kveldene, og sikkert de resterende kveldene også...


Men! Det skal også sies at vi ikke bare later oss. Og da må jeg bare benytte denne bloggen til å skryte av hvor flinke Ane og jeg var i går (et privilegium med å skrive blogg). Vi studerte nemlig i tre timer for så å dra på joggetur på stranda.

Beviset:


Nå har vi ligget og kokt på stranda. Jeg måtte kaste inn håndkleet etter et par timer. Solbrent! Så da benytter jeg muligheten til å oppdatere til dere. Veldig koselig om dere kommenterer. Det gjelder både foreldre, venner og besteforeldre. Ja, du også, mormor!

Langkawi - over og ut. Enn så lenge. 

tirsdag 17. januar 2012

Kuala Lumpur, Malaysia

Etter en grei flytur (bortsett fra at flymaten viste seg å ha øyne), er vi ankommet Kuala Lumpur, hovedstaden i Malaysia. Det var litt av et sjokk å komme av flyet og bli møtt med den slående varmen. Ikke nok med at 32 grader kom uventet på to vinterbleke nordmenn, men luftfuktigheten er så vanvittig høy. Jeg svetter bare jeg tenker på det. Uansett, vi klager ikke!

Kuala Lumpur er en fascinerende by, spesielt for meg som aldri har vært i Asia før. Den minner meg egentlig litt om en typisk asiatisk by, slik du har sett på film. I gatene blir du møtt med lukten av stekt løk og søppel. Bilene tuter og brøyter seg vei (det virker som om sjåførene har ekstremt dårlig tid). Overalt finner du små basarer, boder og lokale spisesteder.

Dessuten er visst Malaysia et veldig multikulturelt land. Dette kommer i hvert fall veldig godt til syne i KL. Her er det folk med alle slags hudfarger og religioner. Det er hinduer, muslimer og buddhister. Det er med andre ord store kontraster her. Skyskraperne, som er blant verdens høyeste, passer liksom ikke helt inn sammen med alle de små, enkle bodene hvor det selges frukt og grønt. Noen gater er moderne og rene, før man plutselig går inn i en gate hvor det ligger søppel strødd, og hvor kakkerlakkene og rottene løper løpsk. Men folk er utrolig hyggelige, og tar seg gjerne tid til å komme bort for å hjelpe deg med veien, uten at du engang har spurt.

Ready for some serious sightseeing.

Et av de mange lokale spisestedene. Vi spiste på et slikt et i dag. Her ble rumpa plassert på plasstoler og maten servert på plastikkfat. Vi syntes først det så litt sketchy ut. Utendørs kjøkken og mat som ligger og koser seg i varmen? Vi tenkte vi måtte prøve! Og til gjengjeld var det fantastisk godt. Vi spiste begge malaysisk mat til 12 kr retten.



Vi besøkte et hinduistisk tempel.
... Og så besøkte vi en muslimsk synagoge. Da måtte vi dekke oss til.


Kontrastene er som sagt tydelige. Haha.

Så langt liker jeg Malysia godt. Men, jeg liker ikke ringeprisene og smsprisene like godt. Skal derfor prøve å oppdatere dere så mye jeg kan på bloggen. Vi har nå to netter igjen i KL. Vi har veldig lyst til å komme oss videre til en tropisk øy for litt avslapning. Hvem vet, kanskje oppdaterer jeg fra en romantisk øy utenfor Thailand neste gang...?