Oioioi! Hvor skal jeg begynne? Den siste uka har rett og slett vært fantastisk. Vi har kost oss veldig mye sammen med Eileen, Maren og Thomas ("bestefar"). Da jeg forlot dere forrige gang, for omtrent en uke siden, hadde Ane og jeg akkurat kommet oss til Kuta hvor vi skulle møte våre tre kompanjonger fra Trondheim. Akkurat i dét jeg var ferdig med dagens viktigste gjøremål (å skrive blogg selvfølgelig), banket det plutselig kraftig på hotellromsdøren. Det var ingen ringere enn Eileen, Maren og Bestefar. Og herre min hatt, så deilig det var å se dem igjen! Det ble mange gode, varme klemmer.
Vi tilbrakte først to dager i Kuta, som er en relativt travel by full av partysvensker, australienere og (veldig) slitsomme gateselgere. Stranda i Kuta er flere kilometer lang og skulle visst være veldig bra for surfing. Jeg hadde aldri prøvd dette før, men det viste seg å være veldig moro. Det var rett og slett et skikkelig adrenalinkick når man fór bortover på bølgene. For ikke å snakke om hvor utrolig slitsomt det var! Vi var jo helt utslitte etterpå.
![]() |
| Surferookies! |
![]() |
| Strandløven Bestefar |
Dagen etter følte vi for å være litt kulturelle. For 300.000 rupiah (omtrent 200 norske kroner) leide vi en sjåfør som skulle kjøre oss rundt på Bali. Det viste seg forøvrig at mannen bak rattet ikke forstod et eneste ord engelsk, så det hele ble ganske komisk når vi plutselig befant oss i baksetet på en bil, i håp om å kanskje få lære litt mer om Bali, og sjåføren ikke engang skjønte hvor vi skulle. Etter mye kroppsspråk og gestikulering kom vi oss til slutt til bestemmelsesstedet, overraskende nok.
I byen Ubud, som ligger nord på Bali, besøkte vi blant annet den såkalte "apeskogen". Den lille parken var et hellig avgrenset område blant de grønne trærne, pyntet med templer og religiøse statuer, og hvor små aper løp fritt rundt. De fleste balineserne er hinduister, og i hinduismen er visst apene et viktig symbol. Den lille apelandsbyen var riktignok proppet med turister som skulle ta bilder og styre og ordne, så jeg syntes egentlig litt synd på de små apene (helt til de bestemte seg for å angripe oss og maten vår).
I byen Ubud, som ligger nord på Bali, besøkte vi blant annet den såkalte "apeskogen". Den lille parken var et hellig avgrenset område blant de grønne trærne, pyntet med templer og religiøse statuer, og hvor små aper løp fritt rundt. De fleste balineserne er hinduister, og i hinduismen er visst apene et viktig symbol. Den lille apelandsbyen var riktignok proppet med turister som skulle ta bilder og styre og ordne, så jeg syntes egentlig litt synd på de små apene (helt til de bestemte seg for å angripe oss og maten vår).
Etter vår lille visitt hos apene, dro vi videre for å se tradisjonell balinesisk dans. Det var skikkelig kult! De fremførte flere ulike danser som er knyttet til forskjellige ritualer i hinduismen.
![]() |
| De to små jentene fremførte hele dansen med lukkede øyne. |
De to små dagene i Kuta gikk overraskende fort, før turen bar videre til øygruppen Gili, som ligger en fergetur unna Bali. Thomas ble igjen i Kuta, og plutselig ble det skikkelig jentetur. Dette inkluderte selvfølgelig en masse skravling, latter og tull. Vi har helt enkelt kost oss glugg i hjel, hvor vi har tatt livet med ro med lange dager på stranda, snorkletur (vi så skilpadder!!), sykkeltur, gode (og kanskje litt for dyre) middager, koselig kvelder på stranda med øl og musikk, og ikke minst timesvis med kortspill.
| Den lille landsbyen. |
| Dere tør ikke utfordre oss i Idiot, for å si det sånn. |
I dag tidlig måtte vi si hadet til jentene etter noen nydelige dager. Nå sitter Ane og jeg igjen på hotellrommet tilbake i Kuta, og slapper av. Klokken er halv ni på kvelden og vi skal straks ut og spise middag. Vårt siste indonesiske måltid skal nytes før vi må hoppe til sengs. I morgen må vi opp grytidlig for å rekke flyet vårt videre. Neste oppdatering blir fra Kambodsja.
Over og ut!















