Viser innlegg med etiketten Indonesia. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Indonesia. Vis alle innlegg

lørdag 25. februar 2012

Gjensynsglede i Bali og Gili

Oioioi! Hvor skal jeg begynne? Den siste uka har rett og slett vært fantastisk. Vi har kost oss veldig mye sammen med Eileen, Maren og Thomas ("bestefar"). Da jeg forlot dere forrige gang, for omtrent en uke siden, hadde Ane og jeg akkurat kommet oss til Kuta hvor vi skulle møte våre tre kompanjonger fra Trondheim. Akkurat i dét jeg var ferdig med dagens viktigste gjøremål (å skrive blogg selvfølgelig), banket det plutselig kraftig på hotellromsdøren. Det var ingen ringere enn Eileen, Maren og Bestefar. Og herre min hatt, så deilig det var å se dem igjen! Det ble mange gode, varme klemmer. 

Vi tilbrakte først to dager i Kuta, som er en relativt travel by full av partysvensker, australienere og (veldig) slitsomme gateselgere. Stranda i Kuta er flere kilometer lang og skulle visst være veldig bra for surfing. Jeg hadde aldri prøvd dette før, men det viste seg å være veldig moro. Det var rett og slett et skikkelig adrenalinkick når man fór bortover på bølgene. For ikke å snakke om hvor utrolig slitsomt det var! Vi var jo helt utslitte etterpå. 

Surferookies!
Strandløven Bestefar
Dagen etter følte vi for å være litt kulturelle. For 300.000 rupiah (omtrent 200 norske kroner) leide vi en sjåfør som skulle kjøre oss rundt på Bali. Det viste seg forøvrig at mannen bak rattet ikke forstod et eneste ord engelsk, så det hele ble ganske komisk når vi plutselig befant oss i baksetet på en bil, i håp om å kanskje få lære litt mer om Bali, og sjåføren ikke engang skjønte hvor vi skulle. Etter mye kroppsspråk og gestikulering kom vi oss til slutt til bestemmelsesstedet, overraskende nok.

I byen Ubud, som ligger nord på Bali, besøkte vi blant annet den såkalte "apeskogen". Den lille parken var et hellig avgrenset område blant de grønne trærne, pyntet med templer og religiøse statuer, og hvor små aper løp fritt rundt. De fleste balineserne er hinduister, og i hinduismen er visst apene et viktig symbol. Den lille apelandsbyen var riktignok proppet med turister som skulle ta bilder og styre og ordne, så jeg syntes egentlig litt synd på de små apene (helt til de bestemte seg for å angripe oss og maten vår).
Etter vår lille visitt hos apene, dro vi videre for å se tradisjonell balinesisk dans. Det var skikkelig kult! De fremførte flere ulike danser som er knyttet til forskjellige ritualer i hinduismen.  
De to små jentene fremførte hele dansen med lukkede øyne. 
De to små dagene i Kuta gikk overraskende fort, før turen bar videre til øygruppen Gili, som ligger en fergetur unna Bali. Thomas ble igjen i Kuta, og plutselig ble det skikkelig jentetur. Dette inkluderte selvfølgelig en masse skravling, latter og tull. Vi har helt enkelt kost oss glugg i hjel, hvor vi har tatt livet med ro med lange dager på stranda, snorkletur (vi så skilpadder!!), sykkeltur, gode (og kanskje litt for dyre) middager, koselig kvelder på stranda med øl og musikk, og ikke minst timesvis med kortspill.

Den lille landsbyen. 
Hostellet vi bodde på var et koselig gjestehus med en liten veranda hvor vi fikk servert deilig frokost hver morgen.
Fine Maren og Eileen :)
Øya var bare 8 km i omkrets, så det tok ikke lange tiden å sykle rundt. 
Dere tør ikke utfordre oss i Idiot, for å si det sånn.
I dag tidlig måtte vi si hadet til jentene etter noen nydelige dager. Nå sitter Ane og jeg igjen på hotellrommet tilbake i Kuta, og slapper av. Klokken er halv ni på kvelden og vi skal straks ut og spise middag. Vårt siste indonesiske måltid skal nytes før vi må hoppe til sengs. I morgen må vi opp grytidlig for å rekke flyet vårt videre. Neste oppdatering blir fra Kambodsja.
Over og ut!

lørdag 18. februar 2012

Bleikfisen Ida og Ane sin untergang

Nå har vi endelig kommet oss videre etter å ha vært stuck på hostellet i Kuching den siste uka. Etter at vi kom tilbake fra langhuset har vi begge ligget i fosterstilling med magasjau, spysyke og alt som følger med. Vi har vel knapt beveget oss utenfor døra, annet enn for Anes daglige cola. På den positive siden har vi i det minste fått gjort et realt skippertak på studiefronten.
I resepsjonen på det koselige hostellet i Kuching, hvor vi tilbragte så mange dager. Eieren var en kjempehyggelig svensk dame (t.v. på bildet). Hun hadde innredet hostellet så utrolig kult i buddhistisk stil.
På onsdag ankom vi vår nye destinasjon, som er... *trommevirvel*... Bali! Indonesia var vel egentlig ikke på reiseplanen vår, men det som er så deilig med å reise bare oss to, er at vi kan ta ting på sparket. Dette med å "bryte rutiner" og å "være spontan" er spesielt moro for meg, som kanskje er et av de mest rutineelskende menneskene du kan komme borti. Jeg blir jo helt vill i fletta her nede.


Vi bestemte oss for å dra til en liten fiskerlandsby som heter Padang bay. Møtet med hotelleieren var et lite kapittel for seg selv. Noe av det første han gjorde, var å spå meg og Ane. Jeg ble beskrevet som en stor leder, hvor han sammenlignet meg med Hitler. Etter å ha lest hånden til Ane, sukket han dypt, og advarte henne om at hun kom til å dø av et virus. Plutselig fester han blikket i meg, og sier: "You are really pale". Jeg ble litt satt ut over den direkte, og noe frekke kommentaren, og prøvde å tulle det vekk med en munter tone: "Well, that's why we came to Bali. Hoping to get a tan". Hotelleieren holder fortsatt blikket i meg og svarer med en alvorlig tone: "No, seriously. You are like really, really pale".
"Well, thanks for the compliment".
"It's not a compliment!"
Bleik? Jeg?! 
Vårt lille, romantiske rede. For dette rommet (som faktisk er en liten hytte) betaler vi 50 kroner hver. 
Dagen i går tilbragte vi på stranda The Blue Lagoon, hvor navnet ikke kunne ha vært mer beskrivende. Høye, grønne trær omga den lille bukta og pakket den inn som, nettopp, en liten lagune. Det krystallklare vannet med den skjønne turkise fargen levde virkelig opp til navnet, og gjorde dessuten bukta helt perfekt for snorkling. Ane og jeg leide oss en dykkemaske hver, men det var nesten ikke nødvendig. Vannet var så gjennomsiktig at du kunne se alle de eksotiske fiskene svømme rundt bena på deg. Det er virkelig en skam at jeg glemte kameraet hjemme i dag.

I dag klarte vi å finne veien til en annen liten strand, som ifølge hostelleieren skulle være "Balis beste strand". Og akkurat det hadde han rett i (om ikke annet). Bare se:

Nå har vi reist videre ned til Kuta (sør i Bali) hvor vi skal møte Eileen, Thomas og Maren, våre kjære venner fra Trondheim. De studerer i Singapore dette semesteret, og skulle tilbringe vinterferien sin på Bali og Gili-øyene. Da de spurte om vi ville komme og møte dem, kunne vi jo nesten ikke avslå dette tilbudet. Hihi.