søndag 5. februar 2012

Thailand, Kuching og bursdag

Etter en ukes tid i Thailand, har vi nå kommet oss tilbake til Malaysia og flydd over til Borneo – Øst-Malaysia. Det er relativt billig å fly både innenlands og utenlands, så for å spare oss mest mulig reisetid, er det likegreit å betale en hundrelapp ekstra for å komme seg rundt mer effektivt.


Reiseruta så langt. Fra Kuala Lumpur har vi reist oppover til Langkawi, Koh Lipe og Phi Phi, før vi tok fergen over til Phuket og fløy derfra til Kuching. 


Thailand på sin side imponerte meg ikke helt. Det er mulig vi besøkte noen av de verste stedene, men etter min oppfatning er landet nesten ødelagt av turisme. Og det er for så vidt et lite paradoks. Uten å ha satt meg altfor mye inn i det, er jeg sikker på at Thailand er fullstendig avhengig av turismen. Samtidig er det synd å se konsekvensene av dette – hvordan turisme kan undergrave det autentiske og ekte.

Den andre thailandske øyen vi dro til, Phi Phi Island, er også, i likhet med Koh Lipe, en relativt liten, og i utgangspunktet idyllisk, øy. Det vil si ingen bilveier, kritthvite strender og en ellers vakker natur. Kanskje er det de gigantiske klubbene plassert på rekke og rad langs stranden som ødelegger idyllen? Eller kanskje er det alle turistbutikkene, de svenske barene og restaurantene, den svenske musikken… I det hele tatt.

Nå har vi i hvert fall kommet oss tilbake til Malaysia, og det er herlig. Her i Kuching, hovedstaden i provinsen Sarawak, er det merkbart at turismen ikke har tatt like mye overhånd enda. Da Ane og jeg beveget oss rundt i byen i går for å utforske litt, føltes det nesten ut som om det var vi som var selve turistattraksjonen. Folk pekte og tutet, og det var ikke måte på. Idet vi gikk forbi en politistasjon var det en mann som ble ført i håndjern inn på stasjonen. Til og med han smilte som en gal og ropte «hællåå» etter oss.

En av de mange små gatebutikkene.
Mmm... Lunch til 6 norske kroner. Kan ikke klage på prisene her.
Det var jo også bursdagen min i går. Og min gode venn Ane kunne ikke ha gjort dagen min bedre. Først tok hun meg med på thaimassasje. På kvelden hadde hun booket et bord på en kjempekoselig restaurant. Der hadde de pyntet skikkelig romantisk for oss, med hjerter og det hele. Det jeg ikke visste var at Ane hadde snakket med de på restauranten på forhånd. Etter middagen slukket plutselig alle lys, og hele restauranten begynte å synge bursdagssang for meg, mens kokken kom ut med en god, gammeldags sjokoladekake med lys på. Fine, gode Ane!
Etter middagen ble vi sittende og spille blackjack sammen med de lokale på restauranten. Etterpå viste de oss en malaysisk pub. Der fikk vi smake på kokosøl, noe alle drakk, mens jeg satt og diskutere malaysisk politikk sammen med en av de lokale, hehe. Kjempegøy!

Ane og jeg er begge enige om at det er en helt spesiell, avslappet atmosfære i denne byen. Folkene her er så genuint vennlige. Og kanskje litt nysgjerrige på de to hvite kjempene som vandrer rundt? For ja, til og med jeg, på mine 160 centimeter, er gigant i dette landet.

3 kommentarer:

  1. Ah, fantasisk! :D Ane er meg en søting <3

    SvarSlett
  2. Det hørtes ut som en kjempekoslig feiring av dagen din!!! Gleder meg masse til å høre om jungelturen :D
    Jeg var opptatt med teater hele helgen, og kom meg aldri på skype.......klarer det ikke på egenhånd :P Men nå SKAL jeg lære meg det, hehe!

    SvarSlett